Demenskoret

NRK med programleder Ingrid Gjessing Linhave startet opp Demenskoret. Et kor der alle har demens. Korleder er Kim Wiigård og pianist er Jelena Golubovic. Demenskoret består i serien av totalt 15 kormedlemmer, i alderen 48 til 85 år. Premiere var 1. januar 2023 og det blir sendt hver tirsdag kl. 2115 eller se på det NRK TV her. Det er laget 6 episoder a 40 minutter. Gled deg til et inspirerende program med fokus på musikk og sangglede og hvor utrolig stor glede det gir de demente og deres pårørende.

Kanskje dette er noe for deg der du bor? Ta kontakt med ditt lokale kulturkontor i kommunen og hør om de kan hjelpe deg å finne et kor der også demente kan bli med. 

NRK-Serien ønsker å bidra til økt kunnskap om demens og fokus på hvilken effekt musikk har på denne sykdommen. I Norge har vi over 100.000 mennesker med demens og dette vil trolig dobles i de neste tjue årene. For mer informasjon om demens, ta kontakt med Nasjonalforeningen for Folkehelsen som du finner her.

Klem Siv

 

Lyst å bli deltaker i forskning - Musikkterapi og demens?

Er du glad i musikk? Har du en ektefelle/samboer som er hjemmeboende og rammet av demenssykdom? Kanskje dere vil bli med i et forskningsprosjekt om tema demens og musikkterapi? Homeside er et stort EU-finansiert prosjekt der forskere fra fem land samarbeider om å teste ut hvilken effekt musikkterapi kan ha for atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens. Norges musikkhøgskole starter opp studien HOMESIDE høsten 2019. Mer informasjon om dette forskningsprosjektet og påmelding finner du her. Musikk er medisin for kropp og sjel!

klem Siv

Strikking forebygger demens

All hjerneaktivitet forebygger demens. Er du glad i strikking, nyt tiden ved strikkepinnene! Forskning.no viser til at blant annet kryssord, strikking og hagearbeid forebygger demens. Les mer om den interessante artikkelen om hva som forebygger her. Bildet over viser starten på mitt strikkeprosjekt - en honninggul Cortina genser. Kanskje et lite strikkeprosjekt denne våren er noe for deg? Små lapper kan bli et fint lappeteppe. Ta deg en tur ut hver dag, enten i hagen eller skogen eller der du bor. Daglig mosjon styrker hele kroppen og forebygger demens. Bli med i en turgruppe eller ta kontakt med Frisklivssentralen eller seniorsenter i kommuen der du bor for informasjon om turgruppe og andre aktiviteter.

Klem Siv 

Forsker på søvn og Alzheimers

Søvn er viktig for god helse. Har du for lite søvn påvirker det hele kroppen, både fysisk og psykisk. Søvnproblemer kan gi redusert overskudd og mangel på konsentrasjon. Demensforsker og professor i psykologi Anders Martin Fjell forsker på søvn og Alzheimers.  Forskning viser at søvnproblemer kan knyttes til endringer som oppstår i hjernen når vi blir eldre. Les mer på Nasjonalforeningens sider her. Takknemlig for tips til tema søvn.

Klem Siv

Hjernen og tiden

Nytt fra forskning! De anerkjent forskerne Edvard og May Britt Moser har nå oppdaget hvordan hjernen holder orden på tiden. De forsker på mus og har funnet ut at fra celler i hjernen har de funnet signaler som setter en tidskode på minnene våre. Tidssansene er jo blant de systemene som skades tidlig ved demens. Stor takk til denne oppdagelsen som kan styrke videre forskning på å finne medisin som kan hjelpe mot demens. Forskning er gjort med takk fra Kavli Institute for Systems Neuroscience. Les mer på Norsk Forskning her.

God høst fra Siv

Alkohol øker risikoen for demens

Alkohol øker risikoen for tidlig demens! Forskning viser at flere risikofaktorer kan påvirke for tidlig demens. Alkohol øker risikoen fem ganger, mens å rammes av slag øker risikoen nesten tre ganger. Livsstil og kosthold er viktige faktorer man kan gjøre noe med for å forebygge demens. Les mer om forskning her.  Forebygging av demens er viktig. Et sunt og variert kosthold med økt inntak av fargerike frukt og grønnsaker forebygger god helse og livsstilssykdommer som diabetes2 samt hjerte- og karsykdommer og demens.  Et høyt inntak av antioksidanter beskytter kroppen og cellene mot skadelige, frie radikaler som kan skade cellene våre.  Røyk og stress kan øke kroppens produksjon av frie radikaler. ( Frie radikaler er stoffer som kroppen produserer når den forbrenner oksygen.) Antioksidanter motvirker skadelig nedbrytning av cellemembran i kroppen og motvirker utvikling av sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Les mer om alkohol hos Nasjonalforeningen her. Spis fargerik mat hver dag som gir deg et godt immunforsvar og god helse!

klem Siv

Forskning og demens

Forskning er nøkkelen for å knekke koden om demens. En dag vil demens bli glemt! Inntil vi har løst demensgåten, er det viktig å gi midler til forskning rundt demens. Det vil hjelpe en hel verden. Les den spennende artikkelen i Dagbladet der de ledende forskere i Norge er blitt intervjuet, les artikkelen her. Les om forskning hos Nasjonalforeningen her og hos Forskning. Takknemlig om tips til tema forskning.

klem Siv

Hodepine kan gi økt risiko for demens

Sliter du med jevnlig hodepine, er du kanskje i risikosonen for å utvikle demens i forhold til den øvrige befolkningen. Forskning fra NTNU viser at personer med jevnlig hodepine har mer enn dobbel så stor risiko for å utvikle demens. Det finnes flere typer demens, og i denne forskningen var vaskulær demens fremtredende. Forskningen viste en sammenheng mellom spenningshodepine og vaskulær demens.  Vaskulær demens er en sykdom som kommer sakte snikende. Symptomer kan være blant annet sviktende hukommelse, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller sukkersyke. Demens kan forebygges ved å unngå røyk og snus, ha normal kroppsvekt, være fysisk aktiv hver dag og ha et sunt kosthold.  Neste gang du går til fastlegen bør du sjekke følgende; blodtrykk, blodsukker, kolesterol, triglyseridverdier, stoffskifte og D-vitamin status. Gode råd om demens finner du på nettsiden til Nasjonalforeningen eller ring demenstelefonen på: 23 12 00 40 som er åpent mandag til fredag fra kl. 10 - 14.

klem Siv

Snakker du flere språk?

Snakker du flere språk, kan det forebygge demens. Språkforskere ved MultiLing Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo (UiO) undersøker nå om mennesker som snakker flere språk utvikler demens senere enn enspråklige. Les mer om denne interessante  forskningen her. Dette er spennende forskning om alderdom, demens og språk.  Sett av tid og tenk på alderdommen din! Tenk så inspirerende det er å kunne lære seg flere språk! Meld deg på et språk kurs og nyt gleden av å kunne gjøre deg forstått på ferie. Våren er jo perfekt årstid og du kan glede deg til sommerferien med nye språkkunnskaper!

klem Siv

Reduser Alzheimers sykdom ved å lære nye ting

Det finnes pr i dag ingen medisin som kan kurere Alzheimers sykdom som rammer over 44 millioner i verden. I Norge har over 70.000 demens og av disse 60% Alzheimer. Faktorer som påvirker hjerte- og karsykdommer påvirker også Alzheimer. De kjente livsstilssykdommene høyt blodtrykk, diabetes, røyking, depresjon, overvekt samt manglende fysisk aktivitet er faktorer som påvirker utviklingen av Alzheimer. Det finnes flere ting man kan gjøre for å redusere og forsinke utviklingen av Alzheimer. På Forskning,no forteller forsker og overlege Anne-Brita Knapskog ved Oslo Universitetssykehus om hva man kan gjøre for å redusere Alzheimer. Hun viser til at daglig bruk av hjernen forsinker utviklingen av Alzheimer og anbefaler røykeslutt, daglig fysisk aktiv, lære et nytt dataprogram, lære et nytt språk, løse Sudoko og hagearbeid. (Illutsrasjonsfoto: Shutterstock.) Les mer her. Bruk romjulen til å gå tur hver dag og kanskje et språkkurs er noe å ønske seg for 2016?

klem Siv

Trening motvirker apati hos demente

Trening gir økt livskvalitet for personer med demens. En norsk studie utført av Elisabeth Wiken Telenius av 170 beboere med demens i 18 sykehjem over 12 uker tyder på at styrketrening motvirker apati. Treningen resulterte i mindre uro og mer trivsel samt bedre balanse. Over 80% av eldre på sykehjem har demens. Tilbudet til personer med demens varierer fra sykehjem til sykehjem. Tilbudet om fysisk aktivitet er økende i alle sykehjem. Denne studien viser at trening av personer med demens vil gi personer med demens en bedre helse. Trening har god effekt på depresjon, søvn, styrke og balanse. Dette er viktig helseinvestering for alle, også for personer med demens. Les hele studiet her. Kanskje denne studien kan bidra til økt ansettelser og økt tilbud om fysisk aktivitet på alle sykehjem?

klem Siv

Nyper forebygger demens

Nyper tilhører gruppen naturlig supermat. Med sitt høye innehold av C-vitamin og antioksidanter er dette en matvare vi bør huske å bruke hver dag. Høyt innhold av antiokisdanter har en beskyttende effekt på hjerte- og karsykdommer som igjen også forebygger demens, samt styrker kroppens motstandsevne. Høyt innhold av antioksidanter beskytter cellene i kroppen mot oksidativt stress og skader forårsaket av frie radikaler. Nyper kommer fra rosebusker, finnes i mange hager og er viltvoksende i hele Europa. Nyper er også kjent for sin positive effekt for ømme og stive ledd samt vonde muskler.  Nyper er en verdifull matvare i vårt kosthold. Nyper finnes i matvarebutikken som blant annet nypete og som Weifa nypeekstrakt.  Nyper inneholder C-vitamin på hele 850  mg mot blåbær 12 mg og svartsurbær på 28 mg. Les mer om forskning rundt mat og demens hos Forskning, her og her. Les mer om nypens helseeffekt på den medisinske siden på FB her. Takknemlig for tips om tema helse og demens.

klem Siv

Nytt fra forskning

En ny studie viser at at et molekyl som kalles Brichos forstyrrer prosessen der defekte proteiner i hjernen samler seg i plakk som er giftig for hjernecellene. Studiet er publisert i tidsskriftet Nature Structural & Molecular Biology. Studiet er et viktig skritt i forskning på demens for å forstå og kunne behandle sykdommen.Forskning på demens er en viktig samfunnsoppgave. Pr i dag finnes over 70.000 demente i Norge og tallet vil stige med årene. Demens er en økende utfordring i hele verden på grunn av at vi lever lengre. Alzheimers sykdom tilhører den vanligste gruppen for demenssykdom. Alzheimers sykdom inntrer normalt etter fylte 65 år. Alzheimers sykdom skyldes at nerveceller i deler av hjernen dør unormalt raskt.  Den utvikler seg langsom og har en gradvis forverring. Kjennetegn er glemsomhet, man får vanskelig med å fungere sosialt og vanskelig for å finne ord. Les mer om den nye studien her. Les mer om demens på Nasjonalforeningens sider her og på den danske siden her.

klem Siv

Redusert luktesans kan skyldes demens

Jeg er glad i roser og bildet over er vakker Austin Rose fra hagen min. Den dufter helt himmelsk. God luktesans avslører helsen. Studier viser at eldre mennesker som mister luktesansen har fire ganger så stor risiko for å dø i løpet av fem år sammenlignet de med god luktesans. Manglende luktesans kan være et tidlig tegn på ulike demenssykdommer. Det er ulike kreftsykdommer og demenssykdommer som kan være forbundet med redusert luktesans. Tap av luktesans kan være tegn på at kroppen er i ubalanse og ikke lenger fungerer som den skal. Les mer om forskning og luktesans her. 

klem Siv

Nobelpris i medisin til ekteparet Moser ved NTNU

Gratulerer til ekteparet May-Britt og Edvard Moser ved NTNU med Nobelprisen i medisin for sin forskning på hjerneceller! Ekteparet deler prisen med John O`Keefe. Foto: Bjarnersjo. Les mer om Nobelprisen i medisin her. I følge NTNU har ekteparet Moser tildelt Nobelprisen i fysiologi og medisin for sine oppdagelser av celler som utgjør et slags "indre GPS" i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet. Deres arbeid har vist hvordan avansert intellektuell prosess utføres av hjernens nerveceller. Nobelprisen har også fin omtale i Dagbladet som du kan lese her. All forskning på hjernen vil også kunne gi inspirasjon for videre arbeid mot forskning mot demens for å finne ut mer om hukommelse og kognitive evner. Orienteringssans er en viktig sans for alle som har sykdommen demens. Kanskje det vil komme flere hjelpemidler som vil gjøre hverdagen enklere for pasient og pårørende?

klem Siv

Sol senker blodtrykket

Sol er viktig for god helse. Kroppen lager D-vitamin når vi er i sola. Ny britisk forskning fra Universitetet i Southampton viser at en halvtime i solen også senker blodtrykket. UVA-strålene har den effekt at blodkarene utvides. Resultatet er at blodtrykket faller. Det vil si at når blodtrykket faller reduseres faren for blodpropp i hjertet og hjerneslag. I magasinet IForm 9/2014 kan du lese om virkningene av UVA-strålene og blodtrykk. Bildet over kommer fra Nivea som gir gode tips om bruk av solkrem som du finner her. Viktige tips når det gjelder smart soling fra Kreftforeninger er deres solvettregler: Ta pause fra sola mellom 12 og 15. Bruk solhatt, klær og solbriller. Bruk solkrem minst faktor 15. Nyt sommeren og kos deg i sola. Ta hensyn til huden din og bruk solfaktor samt klær for å beskytte deg.  

klem Siv

Hukommelse og duft

Hjernen er kanskje kroppens mest spennende organ. Det forskes på hjernen i Norge og flere steder i verden. Det er viktig å finne svar på hvordan ulike sykdommer oppstår i hjernen, slik at det kan lages medisin som kan redusere antall slike sykdommer. Ved NTNU, Kavliinstituttet, senter for nevrale nettverk har en gruppe forskere funnet ut koblingen mellom hukommelse og duft. Professor May-Britt Moser leder dette senteret. Hun er en kjent psykolog og professor ved NTNU som har fått tildelt flere internasjonale priser for sin forskning. Les mer om hennes arbeider her. Hun var denne uken gjest hos Jacobsen i NRK p1+ og du kan høre intervjuet om hukommelse og duft her. Forskning viser at det er kobling mellom hukommelse og duft. Lukt av roser og hav kan bringe frem minner i hukommelsen uansett tid. Dette ligger lagret i hjernen og bildene kommer frem når vi lukter en spesiell duft. Les mer om det spennende forskningsarbeidet her. Farger og musikk er også viktige sanser som ligger i vår hukommelse og det er kjempeinteressant å vite mer om. Den kjente fargeeksperten Tove Steinbo har skrevet boken Fargene forteller og har en flott blogg om farger du finner her. Den kjente legen Audun Myskja forsker på musikk og demens. Les mer om hans doktoravhandling om demens og musikk her. Er du nysjerrig på hjernen og forskning, kan du lese mer om hjernen her.

klem Siv

Ny metode kan avsløre Alzheimer

Forskning er nøkkelen for å knekke koden slik at vi kan finne medisin som kan forebygge Alzheimer demens og andre sykdommer som kan oppstå i hjernen. Norge er et av mange land i verden der det forskes på hjernen. Forskeren Håkon Grydeland ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo har utviklet en ny metode som kan bidra til å oppdage Alzheimer demens på et tidlig stadium. Detaljerte MR bilder av hjernens myelinnivaå øker evnen til å avdekke tidlige tegn til Alzheimers demens. Les mer om hans studie her.  

klem Siv

Tyttebær forebygger demens

Norske bær er skogen gull. Tyttebær er godt for mer enn fargerikt tilbehør til middag eller som nydelig dessert. Tyttebær er kjent for sitt antioksidant innhold med blant annet E- og C-vitamin og pektin samt inneholder benzosyren som gir den ekstra lang holdbarhet. (slik at du ikke trenger konserveringsmiddel). Mer om tyttebær med forslag til oppskrifter finner du her. Tyttebær er supermat som kanskje mange glemmer å bruke. Jeg bruker den hver dag over müsli og over havregrøt samt gir en himmelsk dessert i form av trollkrem. Svensk forskning fra Lunds universitet presenter i IFORM nr 5/2014 og VG, 24.01.2014 viser at tyttebær kan senke kolesterol, blodsukker og redusere vektøkning. Det er stoffet polyfenol i tyttebærene som muligens gir tyttebær de gode egenskapene.  Hvis tyttebær kan vise seg å kunne bremse effekten av fett i kosthold vil tyttebær kunne forebygge hjerte- og karsykdommer som igjen kan forebygge demens. Tyttebær er best som ren vare, det vil si fersk eller frossen. Så neste gang du handler mat, kanskje du bør ta med deg et par pakker frosne tyttebær? Klikk deg inn til Frukt.no og her finner du mange fristende oppskrifter på tyttebær. Kanskje tyttebær smoothie er din neste favoritt?

klem Siv

God søvn forebygger demens

God søvn forebygger demens. En ny studie publisert i tidsskriftet Science viser at hjernen renser seg selv for avfallsstoffer under søvn. En annen god effekt på hjernen skjer når vi trener. Riktig kosthold er viktig for at hjernen gjør en best mulig jobb. Mobiltelefon, datamaskiner og nettbrett kan forstyrre nattesøvnen. Dårlig nattesøvn kan gi søvnproblemer, hjerteproblemer, diabetes og redusert hjernefunksjon. Les mer her.

klem Siv